Kaffine, asessment after the first tries.

To be translated :

Jeg har kommet til at rapporten om suksess med dette er grunnleggende feil - på grensen av direkte falsk.
Nordmenn er et kaffedrikkende folk. Vi drikker mye mere kaffe enn nesten alle andre, bortsett fra Finnene sies det.
Imidlertid drikker JEG mye mer enn Finnene - til dels opp mot 5 for ikke si 10 ggr mer enn gjennomsnittet.
Den store mengden gjør at jeg nyter kaffe på en annen måte enn etterkommere av tedrikkende engelskmenn.
De drikker neppe mer enn en a to kopper pr dag - da har jeg knappast kommet meg ut av senga og tatt min morning-leak....
Men de drikker nok mye sterkere kaffe enn meg, de få koppene de drikker.
Jeg NYTER kaffesmaken i store volum, men relativ lav konsentrasjon.
Det er ikke mulig - IKKE mulig - å koke kaffe på min - på norsk måte, og ta resten av kanna som fremkaller, simpelthen fordi det ikke er nok kaffe der til å begynne med, typen kaffebønner er totalt uinteressant her!
Kaffein-syre er en naturlig bestandel i nærmest all plantevekst, det inngår som en del av den kompliserte omsetningen som foregår inne i cellene i alle planter.
Det er mer en tilfeldighet at den har fått det navnet den har, det har nok å gjøre med hvor det først ble funnet.
Det er neppe slik at det er ti ganger høyere konsentrasjon i en type kaffebønner i forhold til en annen, ingen har kunnet legge fram noe håndfast bevis på det.
Det er sikkert slik at det finnes i høyere konsentrasjon i andre planteslag, enn beintørre bønner.
Men vi har valgt kaffe i form av pulverkaffe pga noen enkle hensyn : det er lett å få tak i, det foreligger i en form som er godt egnet og enkel å bruke, tilførselen er forutsigbar og pga industriell fremstilling er kvaliteten forutsigbar.
De fleste som driver å skriver om dette på engelsk, har misforstått nesten alt:
For det første er det helt normalt å ta en kopp kaffe eller 4 om morgenen.
Det er normalt å kjøpe opptil flere typer kaffe, slik at man har litt å velge i.
Det er normalt å ha et par glass med pulverglass på luring, om man - skrekk og gru! - slipper opp for kaffe - eller kaffefilter!
Det er ingen som legger spesielt merke til lukten av nytrukket kaffe - vi drikker den - enkelt og greitt!
Men uten askorbinsyre er det en blanding for sveklinger for vårt formål.
Uten askorbinsyre blir resultatet, negativene, svake og kontrastløse.
Uten askorbinsyre blir resultatet nesten ikke kopierbart og kan kun skannes med store vansker.
Derfor må man ty til andre virkemidler for å late som om det funker uten vitamin C, det mest populære er å blande inn litt vanlig ferdigblandet fremkaller.
Og når man på forhånd har annonsert at man ikke tar det så nøye med MÅLENE, er det nok lett å lyve bitte lite granne om hvor mye man egentlig bruker av fremkaller.
En annen sideeffekt jeg oppdaget underveis i dette prosjektet:
Jeg har tidligere rapportert at Soda reagerer med askorbinsyre, danner natriumaskorbat som aktiv substans, og at dette følges av en lett synlig fargereaksjon, natriumaskorbat og soda gir en lett grøøngul væske. Jeg har etterpå sjekket dette når jeg veier ut kjemikalier og blander direkte - samme fargereaksjon. Den som ikke ser dette er enten fargeblind, eller bruker alt for lav konsentrasjon av kjemikaliene, eller blander ut i gulfarget elektrisk lys, hvor man ikke vil SE fargedifferensen.
Nå blandet jeg kun soda og kaffe, og la merke til noe av det samme.
Kaffe lukter kaffe før man blander med soda. Men etter blanding får man bobler i væsken, først store bobler med skum, deretter mikrobobler som trenger 10 - 15 minutter på å forsvinne.
Samtidig endres lukten, det er etter blanding med soda at den karakteristiske kaffenol-lukten oppstår, som så mange avskyr.
Den oppstår selvsagt pga en lignende mekanisme som for askorbinsyre, her angripes kaffeinsyra av sodaen som er til stede i stort overskudd, og kaffeinsyra omsettes til et fremkallermne, samtidig som gasser (reaksjonsprodukter) slippes fri og gir den karakteristiske lukten.
Så dette med kaffenol er nok slett ikke så enkelt og liketil som enkelte vil ha det til.